Inlägg 390
1 svarLaila Ulvseth skrev:den 22 augusti 2009 kl. 12:19
This is from the Norwegian newspaper Dagbladet, 21.august 2009
(Hope somebody can translate it for me, because my English has temporarily gone to sleep...)

Lyden var mic'et opp, og subtilitene ned
I fri dressur
Alexander Rybakk (they spell it with two k's the whole article through) m/band, Arve Tellefsen, Barratt-Dues juniororkester, Frikar

Oslo kammermusikkfestival, Karpedammen, Akershus festning

Ikke helt på topp
Anmeldt av Ståle Wikshåland

Konsert: Stedet var Karpedammen, og anledningen Oslo Kammermusikk Festivals utekonsert som i år hadde besøk av Alexander Rybakk. Med tilliggende herligheter.
Aldri har vel parken rundt Karpedammen vært stinnere befolket, med barn i alle aldre fra 12 til 82.
Bevares, gutten-kan-jo-spille-syndromet er gått ut på dato når det gjelder Rybakk. Vi vet, og hører alle, at det kan han. Spørsmålet blir bare hvor godt han spiller, når han setter Vivaldi og J.S. Bach på programmet, sammen med Barratt-Dues Juniororkester, og - i Bach - Tellefsen sjøl.
Ikke så veldig godt, dessverre. For dette er musikk der spillet er i fokus, på en måte som man ikke kan sjarmere seg fra. Distinkt frasering, tonedannelse som bærer og mange, mange flere detaljer låter hørbart, ikke minst når de ikke er på plass.
Det redder han seg ut av, i ablegøyer sammen med Arve Tellefsen.
Så var det omrigg til Rybakk-løpet som vi alle kjenner fra før, i det vide og det breie. Det tok han og gjengen på strak arm, med alle de velkjente digresjonene på plass.
Rybakk strutter av musikalitet. Men behøver han å strutte så veldig, hele tiden?